Eiendomsskatten faktureres månedlig sammen med de andre kommunale avgiftene.

Antall m2 * Pris pr m2 * Indre Faktor (IF) * Ytre Faktor (YF) * Sonefaktor
= Takst
Eksempel:
bolig på 100 m2 med IF 0,9 og YF 1,1 i sone 3 (0,7):
100 * 18000 * 0,9 * 1,1 * 0,7=1 247 400,-

Ja, summen nede i høyre hjørne på takstskjemaet er årsbeløpet.
Årsbeløpet deles på tolv terminer og kommer på faktura for kommunale eiendomsgebyrer. For noen eiendommer med svært lavt årlig skattebeløp fordeles beløpet på to terminer – 3.- og 9. termin.

Indre faktor benyttes for å korrigere taksten ut i fra forhold på eiendommen. Det vil si alt som er innenfor tomtegrensen . Herunder også eventuelle brygger og strandlinje. Generell standard og kvalitet vil innvirke på indre faktor.
Ytre faktor benyttes for å korrigere taksten ut fra forhold rundt eiendommen. Det kan blant annet være utsikt, solforhold, støy, nærhet til sjøen eller andre forhold man selv ikke kan styre.
Faktorene gis etter en skala fra 0.5 til og med 2.5.

Målet er å finne antatt markedsverdi på eiendommen. Til hjelp for dette vurderes forhold ved eiendommen som byggeår, bygningens stand, kjente omsetninger i området for tilsvarende objekter.
Det blir kun gjort en utvendig befaring.

Ja, det kan det gjøre - i alle fall midlertidig, men ofte vil slike skader bli utbedret på bakgrunn av forsikring el.l. Du kan levere en skriftlig klage, hvor forholdene blir beskrevet. Vedlegg dokumentasjon, skadetakst eller bilder, der det foreligger.

Er taksten realistisk ved salg i et fritt marked uten heftelser på eiendommen? Hvis du mener at taksten er for høy er det mulig å klage. Klagenemnda vil kunne vurdere dette på nytt. Dersom taksten endres, kan klageren ende opp med både høyere og lavere takst.

Det har blitt gjort en verdivurdering ut ifra hva markedet er villig til å betale for huset ditt. Andre faktorer enn areal kan spille inn på verdien.

Kanskje. Men eiendomsskattetakst er ikke det samme som for eksempel lånetakst eller verditakst ved salg av eiendom. En må også huske at takster er ferskvare, så mye kan ha skjedd i mellomtiden. Kanskje markedet har utviklet seg.

Eiendomsskatteloven tar ikke stilling til privatrettslige avtaler. Eiendomsskatten på slike eiendommer må deles mellom de forskjellige eierne internt.

Det er den som anses som eier av tomten, som må betale eiendomsskatt. Som rettslig utgangspunkt er derfor bortfester (grunneier) ansvarlig for eiendomsskatt på grunn og fester ansvarlig for eiendomsskatt på bygninger/anlegg/konstruksjoner som tilhører festeren.
Men for festeavtaler med varighet utover 99 år eller når festeren har en ensidig og ubegrenset rett til å kreve forlengelse av festeavtalen, må festeren anses som eier av tomten, og er derfor ansvarlig også for eiendomsskatten på grunnen.
For å avgjøre hvem som skal betale eiendomsskatt for festetomt i det enkelte tilfelle, må en derfor se på den aktuelle festekontrakten sammenholdt med reglene i tomtefesteloven. Regler om festetid, innløsning og forlengelse av festeavtaler for bolig og fritidsboliger finner vi i tomtefesteloven §§ 7, 32 og 33. Kommunen har ingen myndighet når det gjelder tomtefesteloven.
Ved langsiktige festeavtaler, typisk for bolig/fritidsboliger, vil det være fester som må svare for eiendomsskatten.

Dette er på grunn av en privatrettslig avtale mellom deg og hytteeieren. Dersom det ikke foreligger opplysninger om hvem som eier bygningen, så vil den som er grunneier i utgangspunktet svare for eiendomsskatten.
I Grimstad kommune har vi så langt som mulig forsøkt å sende kravet om eiendomsskatt til den som faktisk eier hytta.
En måte å få denne avgiften over på hytteeier på papiret, er ved å tinglyse hjemmelsovergang på eiendommen. Man kan også undersøke om man får skilt ut en festet tomt eller punktfeste. Når dette foreligger, vil eiendomsskatten bli flyttet til riktig eier.

Noen eiendommer skal ha fritak, disse følger av eiendomsskatteloven § 5. Andre eiendommer kan få fritak i medhold av eiendomsskatteloven § 7. Det er opp til kommunestyret å bestemme hvilke fritak det ønsker å gi etter paragraf § 7.  Kommunen må likebehandle alle eiendommer i samme kategori.
(Lenke til eiendomsskatteloven).
Privatpersoner kan ikke få fritak.

For skatteåret 2019 har kommunestyret bestemt at man skal vurdere fritak på grunnlag av søknad for eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner etter følgende kriterier:
Stiftelsen/institusjonen er et idrettslag eller en religiøs, humanitær eller lignende organisasjon og de aktuelle eiendommer brukes til organisasjonens primærformål.
et er ikke et hovedformål å gi forretningsmessig overskudd.
Organisasjonen deler ikke ut utbytte til sine medlemmer.
Virksomheten er basert på frivillig innsats.
Det er åpent for alle å bli medlem.
Kommunen gagnes gjennom virksomheten som kommer i tillegg til eller erstatter oppgaver som kommunen ellers kunne eller burde ha utført.
Organisasjonens virksomhet kan dekke behov hos kommunens innbyggere gjennom alminnelige formål.

For skatteåret 2014 skal det videre gis fritak for eiendommer i henhold til eiendomsskatteloven § 7 bokstav b) for bygninger som er fredet etter kulturminneloven. Øvrige bygninger fritas ikke.

Mener du at en eiendom skulle hatt fritak etter noen av de ovenstående punktene, og ikke har fått det, kan du søke eller melde fra til kommunen om dette.
Øvrige vanlige boligeiendommer og næringseiendommer vil ikke få innvilget fritak.
Betalingsvansker er heller ikke en grunn som gir rett til fritak for eiendomsskatt.

Nei. Både meglertakst og kommunens eiendomsskattetakst har antatt markedsverdi som utgangspunkt. Når kommunen, gjennom sakkyndig nemnd har fastsatt takst, har et overordnet mål vært å sikre likebehandling av eiendomsbesitterne. Dette er et forhold som meglerne ikke trenger å ta hensyn til, blant annet ved at de i mange tilfeller takserer potensialet ved en eiendom.

Når du som eier får tilsendt oversikt over takst og skatt (skatteseddel), har du etter loven en klagefrist på seks uker. Du har også seks ukers klagefrist fra 1. mars når skattelistene legges ut til offentlig ettersyn.

Dersom eiendomsbesitter er uenig i skattegrunnlaget/taksten, må det sendes en skriftlig klage. Klagen må merkes tydelig med gårds- og bruksnummer, og eventuelt feste- eller seksjonsnummer. Klagen bør inneholde en forklaring/begrunnelse på hvorfor du mener taksten ikke er korrekt. All relevant dokumentasjon må vedlegges, for eksempel kopi av nylig avholdt takst, bilder av særskilte faktorer på eller i bygninger etc. Eiendomsbesitter/klager må påregne at det gjennomføres ny befaring/besiktigelse, for å vurdere nye momenter, og bør stille seg disponibel for tilrettelegging for dette.

Klage på taksten vil i første omgang gjennomgås administrativt, slik at eventuelle feil kan rettes. Sakkyndig nemnd vurderer så klagene. Blir klagen tatt til følge, endres taksten. Opprettholdes taksten, oversendes klagen til sakkyndig klagenemnd. Taksten kan da gå opp eller ned, eller den kan opprettholdes. Avgjørelsen her er endelig og kan bare overprøves av domstolene.

Melding om feil eller klage på takst må merkes med gårds- og bruksnummer, og sendes til:
E-post:postmottak@grimstad.kommune.no
Post: Grimstad kommune, Eiendomsskattekontoret, Postboks 123, 4891 Grimstad

Eiendomsskatten kreves inn sammen med de andre kommunale avgiftene. Denne fakturaen må betales, selv om du er uenig i beløpet eller takseringen, og sender klage til kommunen. Hvis du får medhold i din klage, vil det du har betalt for mye, bli trukket fra på neste faktura eller tilbakebetalt.

Det er ikke adgang til å fastsette forskjellige skattesatser for henholdsvis bolig- og fritidseiendommer, og ved tilordning av eventuelt bunnfradrag er det ikke adgang til å ha forskjellig kronebeløp for bolig- og fritidseiendommer.
Ved taksering er det videre ikke adgang til å legge til grunn ulike prinsipper for boliger og hytter. Men eiendommens takstverdi skal etter loven fastsettes ut fra antatt markedsverdi ved en normalsalgssituasjon. Fritidsboliger omsettes gjerne i et litt annet marked enn boliger, og ofte til en høyere pris. Det får selvsagt en betydning ved taksering for eiendomsskatteformål ved at fritidseiendommer da ofte får et noe høyere takstgrunnlag enn boligeiendommer.

Eiendomsskatt kan nedsettes helt eller delvis eller ettergis, dersom det har oppstått spesielle forhold som vil gjøre det svært urimelig å innkreve eiendomsskatten, jf eiendomsskatteloven § 28:
"Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet."
Etter praksis må skattyteren for eksempel ha fått redusert inntekt på grunn av  sykdom, ulykke eller lignende og samtidig ikke ha formue som eiendomsskatten kan betales med, eller det kan være at eiendommen er ødelagt av brann eller naturkatastrofe.
Skattyteren har ikke krav på nedsettelse eller ettergivelse. Dette må avgjøres av formannskapet i enkelt tilfelle for ett år av gangen.
Skattyter kan også søke om kortvarig utsettelse (og/eller oppdeling) av betaling av utlignet eiendomsskatt, og i sjeldnere tilfelle søke formannskapet om langvarig utsettelse.